RØDT – CRPD inn i Menneskerettsloven, underskrive individklageordningen for CRPD og BPA
Under overskriften «Et lovverk for likestilling» skriver Rødt i sitt programutkast: «Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få innfridd sine menneskerettigheter på lik linje med alle andre i samfunnet. Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ikke diskrimineres bort fra samfunnsdeltagelse. Krav til universell utforming både fysisk og på informasjons- og kommunikasjonsfeltet må da håndheves langt strengere enn det som er dagens praksis» Rødt vil både «innlemme CRPD i norsk lov og «ratifisere tilleggsprotokollen om individklageordning».
Rødt ønsker å «rettighetsfeste nasjonal TT-ordning og inkludere alle brukere som har særskilt behov for det». «Offentlige tilretteleggingsordninger for hjem, skole og arbeidsplasser skal styrkes i alle kommuner» og partiet understreker også at «mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha rett til utdanning og arbeid på lik linje med alle andre i samfunnet». «Krav på skolebøker og studielitteratur i tilgjengeliggjort format» er fokusert, videre at «Barn- og ungdom med nedsatt funksjonsevne må ivaretas spesielt i skolesystemet og på arbeidsmarkedet», og at «alle elever har rett til integrering i skolen med utgangspunkt i sitt eget funksjonsnivå og sine utviklingsbehov. Elever med vedtak om spesialundervisning eller behov for tilrettelegging gjennom spesialklasser og –skoler skal få det»
Rødt inkluderer i programutkastet en relativt omfattende tekste om BPA. «Assistansen skal tilpasses assistansebehovet. De av oss med nedsatt funksjonsevne har rett på verktøy som gir frihet og likestilling til å delta i samfunnet. Vi vil åpne opp for at bruker kan benytte assistansen utenfor kommunen, på reise, i forbindelse med jobb, frivillighet og i fritiden utenfor hjemmet. Det skal være mulig å komme seg på jobb tidlig og være aktiv på kveldene». Videre presiseres det at «personer med funksjonsnedsettelse selv skal bestemme hvem som skal assistere seg», «at antall timer det er behov for assistanse beregnes ut fra en samlet vurdering fra fastlegen, spesialisthelsetjenesten og brukeren selv, i samarbeid med kommunen/tildelingsteamet» og «når man regner ut timetall skal også ferie, støttekontakt, avlastning og praktisk bistand være inkludert i beregning» samt at «BPA skal legge til rette for at tjenestemottaker skal kunne utføre dagligdagse foreldreoppgaver som levering i barnehage, bleieskift osv.» og til slutt at det «skal være opp til tjenestemottaker (foreldre/verge hos mindreårige) om de ønsker avlastning i form av BPA eller andre former for avlastning».
Partiet tar også med i programmet, punkter om tilrettelagte boliger som blant annet inkluderer bostøtte og startlån samt boligtilpasningstilskudd og heistilskudd. Hjelpemidler er også i fokus, blant annet å styrke ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, gjeninnføre ordning med tilskudd til gruppe 1 bil for personer som ikke er under arbeid eller utdanning, åpne for servicehunder til flere grupper og sikre at tegnspråktolk er tilgjengelig ved helseinstitusjoner og sykehus hele døgnet.
Vil du lese mer fra RØDT sitt programutkast gå inn på denne linken
Rødt lanserer nytt arbeidsprogram for 2021-2025 (roedt.no)
Rødt har planlagt å avholde sitt landsmøte 4. – 7. mars
SAFO vurderer:
I SAFO er vi fornøyd med at Rødt vil jobbe for at CRPD inkluderes i Menneskerettsloven og at partiet i tillegg vil programfeste at Norge skal slutte seg til tilleggsprotokollen om individuell klageordning.
Vi er også fornøyd med at partiet fokuserer BPA så bredt, og konkret beskriver og inkluderer både selvbestemmelse, fleksibilitet og at assistansen skal gjelde alle livets aspekter slik at likestilling og frihet sikres. En fleksibel BPA som inkluderer selvbestemmelse er en helt nødvendig forutsetning for mennesker med funksjonsnedsettelse dersom man reelt sett skal ha mulighet til å velge boform og med hvor og med hvem man vil bo. Rødt inkluderer også tiltak som er viktig for å sikre tilrettelagte boliger, også dette nødvendig for selvbestemmelse og frihet knyttet til bolig. Vi vil allikevel utfordre RØDT når det gjelder funksjonshemmedes frihet på boligfronten. Situasjonen i en rekke kommuner i dag, hvor kommunene for å effektivisere sine tjenester og redusere kostander velger stadig større enheter av samlokaliserte boliger er en reell utfordring for mange funksjonshemmede på jakt etter bolig. Ikke minst er dette et kommunalt grep som begrenser mennesker med funksjonsnedsettelse som har behov for omfattende tjenester, sin frihet til å velge boform, hvor og med hvem de vil bo. SV konkretiserer i sitt programutkast at de vil jobbe for å stoppe institusjonalisering og bygging av store samlokaliserte boenheter. Vi utfordrer Rødt til å gjøre det samme.
RØDT inkluderer i programutkastet et fokus på rett til utdanning på lik linje med alle andre i samfunnet. Partiet inkluderer i programutkastet «integrering i skolen med utgangspunkt i eget funksjonsnivå og utviklingsbehov», at «elever som har behov for spesialundervisning og behov for tilrettelegging skal få det» og at skolebøker og studielitteratur skal være i et tilgjengelig format. Alt er viktige tiltak og nødvendige for å legge til rette for at elever med funksjonsnedsettelse skal dra nytte av skolen og undervisningen.
I dag skjer segregering i skolen. Barna er stort sett inkludert i barnehagen, men jo eldre man blir jo flere opplever segregert undervisning. I Videregående skole er «bare tre av ti sammen med sine jevnaldrende klassekamerater». Det er forståelig at spesialundervisning i egne grupper, klasser eller skoler velges av foreldre som ser at den ordinære skolen ikke har kapasitet eller kompetanse til å møte mangfoldet. I SAFO savner vi imidlertid fokuset på en reell inkludering i skolen. I CRPD beskrives hvordan en inkluderende skole skal være. Blant annet understreker man at «det ikke er inkludering å plassere elever og studenter med nedsatt funksjonsevne i vanlige klasser uten samtidig å foreta strukturelle endringer, for eksempel i organisering, læreplaner og undervisnings- og læringsstrategier». Videre beskrives i CRPD at «det er segregering når undervisningen av elever og studenter med nedsatt funksjonsevne finner sted i egne lokaler som er utformet eller brukt med sikte på å ta imot med en eller flere funksjonsnedsettelser, atskilt fra andre uten funksjonsnedsettelse». Målsetningen må være full inkludering. Da må kapasitet, ressurser og kompetanse være på plass. Manglende fokus på full inkludering i skolen er mangelvare i programutkastene til alle Stortingets ni partier. Vi utfordrer RØDT til å ta med i programmet sitt, en målsetning om en inkluderende skole, og tiltak som i enda større grad kan bidra til dette.