– Sakene som er nevnt ovenfor gir en pekepinn på hvor omfattende dagens diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne er, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
Formålet med loven er «å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne».
– Denne formuleringen er hentet fra loven, og det er store ord. Som ombud får vi en viktig oppgave når det gjelder å forvalte loven. Jeg vil oppfordre personer som opplever seg diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne om å ta kontakt med oss, sier Gangås.
Et tilgjengelig samfunn
Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal bidra til å bygge ned barrierer på alle samfunnsområder, slik at vi får et samfunn som er tilgjengelig for alle. Alle skal ha den samme friheten til å fungere i samfunnet.
– Jeg ser fram til at tersklene skal bygges ned, på mer enn en måte. Noen barrierer hindrer rullestolbrukere å komme inn på skoler og i butikker. Men tilgjengelighet handler også om at døve skal kunne ringe et nødnummer, sier Gangås.
Hun er opptatt av at også personer med usynlige funksjonsnedsettelser blir diskriminert. – Når en diabetiker blir nektet opptak til en skole på grunn av en helseattest, kan det være diskriminering hvis sykdommen hans eller hennes ikke har noen betydning for utdannelsen og den framtidige jobben.
Skolene blir prøvesteiner
Gangås tror at skolene blir prøvesteiner. Fra januar skal alle vesentlige funksjoner på skolene være tilgjengelige for flest mulig. Det betyr ikke at alle rom skal være universelt utformet, men alle skoler skal ha for eksempel gymsaler og musikkrom som er tilgjengelig for alle.
Loven understreker også at alle har krav på tilrettelagt undervisning. I dag har mange kommuner bare tilbud om spesialskoler, istedenfor å gi tilrettelagt tilbud på nærskolene.
Likestilling og likeverd
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjelder fra 1. januar 2009. Det blir da forbudt å diskriminere personer på grunn av nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsområder. Tidligere har funksjonshemmede kun hatt et slikt vern i arbeidslivet.
Ombudet har i dag ansvar for å overvåke diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisk opprinnelse, alder, seksuell orientering og religion, i tillegg til diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
– Vi vil bruke vår erfaring i arbeidet mot diskriminering på dette nye feltet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) er et viktig skritt i riktig retning. Nå gjelder det å bruke loven til å bekjempe diskriminering og øke tilgjengeligheten for flest mulig, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.
Telefon: 24 05 59 50 eller grønt nummer 800 41 556
Lett å henvende seg
Det er enkelt å ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Noen ringer for å få råd når de føler seg diskriminert. Andre møter opp på kontoret til ombudet. En del av de som tar kontakt vil levere en klage.
Enkelte får hjelp til å formulere en skriftlig klage. Andre får beskjed om at det de har vært utsatt for dessverre ikke er omfattet av loven. Alle klagesaker undersøkes grundig for å se om det dreier seg om lovbrudd.
Ombudet ønsker å få inn klagesaker slik at den nye loven blir prøvd ut.
Det finnes foreløpig en del områder som er unntatt fra loven. Retten til varer og tjenester skal utredes videre. Også innenfor samferdsel er det foreløpige unntak, det samme gjelder IKT.
Ombudet kan også kritisere forhold som virker urimelige, selv om disse ikke er omfattet av loven.
BEATE GANGÅS
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås mener den nye loven er viktig for å bekjempe diskriminering og øke tilgjengeligheten for flest mulig.