1.5 Det sosiale
Alle barn går på skolen for å lære. I tillegg til skolefag, er sosial tilhørighet en viktig dimensjon ved skolen. Sosialisering, å ta kontakt på en god måte og å inkludere andre - og inkludere seg selv- i en gruppe, er også noe som må læres for mange elever.
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) erfarer at foreldre er aller mest bekymret for om barna deres har venner på skolen. Dette gjelder ikke minst for barn med funksjonsnedsettelse, og det er ofte et sårt og vanskelig tema.
Punktene som følger i dette kapittelet, baserer seg på erfaringer og tips fra foreldre som har «gått denne veien» før deg.
Ikke alle råd passer for alle, siden elever med funksjonsnedsettelse er en stort og uensartet gruppe med ulik behov for tilrettelegging. Personlige preferanser, styrker og utfordringer hos både barn og foreldre, er det også viktig å ta hensyn til.
Tid og kommunikasjon er sentralt
Tid
Det handler om tid nok til å planlegge uten stress. Tid til å finne gode samarbeidspartnere på skolen og blant foreldregruppen, og til å tenke gjennom utfordringer og mulige løsninger. Ta kontakt med skolen minst et år i forveien, kanskje to.
Kanskje kan du ikke vente på en ansvarsgruppe – disse fungerer veldig forskjellig. Forsøk å få dialog med PPT, dersom du har en god kontakt der.
Vår erfaring er at rektor er det aller viktigste personen å ha en god dialog med god tid i forveien.
Kommunikasjon
Ikke vær redd for åpenhet. De fleste setter pris på at ikke alle viser fram sitt «perfekte avkom», men tør å fortelle om utfordringer.
De fleste vil gjerne hjelpe, men er usikre. Hvis de får informasjon, er det lettere. Og fortell gjerne rektor om dine bekymringer – før heller enn senere.
Tilrettelegging for kommunikasjon elevene imellom er også helt avgjørende for muligheten til å få til god inkludering i grupper.
Skolen arrangerer foreldremøter, juleavslutninger, skoleturer osv., dette er ikke alltid like lett å forholde seg til for foreldre med barn med funksjonsnedsettelse. Men det er veldig viktig at dere melder dere på! Si fra til klasseleder i god tid hva dere trenger for å kunne delta.
At de andre elevene «vokser fra» mitt barn er nok et kjent fenomen, og denne forskjellen vil for mange bli mer og mer tydelig etter hvert som årene går.
Elevene blir eldre, mens noen elever med funksjonsnedsettelse vokser saktere mentalt. Mange opplever dette. Det er også en fordom knyttet til at dette vanskeliggjør inkludering. For det er også slik at større barn forstår lettere, og evner i større grad å ta hensyn til andre enn seg selv. Vi kjenner gode eksempler på at elever med store kognitive utfordringer har det bra i ordinær klasse også i ungdomsskolen. Fordommer er i stor grad tillært.
Å informere om ditt barn/ungdom
Et foreldremøte er en god plass å informere om ditt barn. Det kan bidra til at usikkerheten hos de andre foreldrene blir mindre.
Du kan velge å informere selv eller lærer, PPT eller andre som du stoler på kan gjøre det. Vi anbefaler at du gjør det selv. Det kan kjennes vanskelig, men dere vinner mye på å vise åpenhet. Det er lettere for andre foreldre å ta kontakt, og å spørre om de lurer på noe, dersom dere har tatt ordet om disse vanskelige temaene selv.
Noen foreldre velger også å informere de andre elevene i klassen.
Snakk med barnet om dette, gjerne om hvordan det best gjøres, og hva som barnet ønsker blir sagt. Vurder hva som skal deles etter at barnet har blitt hørt. Husk at barnet har rett til privatliv (Barnedkonvensjonen art. 16). Foreldre skal alltid vurdere hva som er til barnets beste.
Friminutt
I barneskolen er det mest lek i friminuttene, på ungdomsskolen vil kanskje friminuttene være preget av andre aktiviteter. Lærere må håndtere dette på en god måte slik at ingen faller utenfor. Kanskje trenger akkurat ditt barn hjelp av en assistent/lærer for å mestre det sosiale som foregår akkurat i friminuttene.
Her er det viktig å være i forkant, slik at eleven er med i leken fra første dag, eller man er i forkant av endringer i samværsform blant ungdom som blir eldre. Dette er derfor et viktig tema å ta opp med rektor / PPT / Kontaktlærer / Assistent i planleggingen. Kom gjerne med konkrete forslag til leker som ditt barn mestrer og kan være med på i planleggingen før skolestart.
Noen har gode erfaringer med faste friminuttkontakter blant de andre elevene. Særlig gjelder dette elever med svært store og synlige funksjonsnedsettelser, eller elever i litt høyere klassetrinn. Slike friminuttkontakter må organiseres av skolen, ikke av foreldrene.
Men det kan hende du som mor eller far må ta det opp med skolen og spørre om dette kan prøves ut.
Teateroppsetninger, julespill og andre oppvisninger
Her kan mange bidra. Det er utrolig hvor mange som faktisk kan være med og ha en replikk eller en viktig rolle i et skoleteater. Det å stå på scenen og bli sett er viktig for alle barn.
Vær obs på dette når det nærmer seg tiden for juleavslutninger og lignende. Ta det gjerne også opp på forhånd i planleggingen som starter i god tid.
Skolefoto
Skolefoto er en viktig og god mulighet til å praktisere inkludering, og gi alle en opplevelse av hva inkludering handler om.
Vi har sett grelle eksempler på det motsatte. For eksempel har det vært klassebilder der en elev i rullestol blir plassert helt i utkanten av bildet slik at det virker som hun ikke er en del av klassen i det hele tatt.
Bilder sier ofte mye mer enn ord. Barn er etter våre erfaringer gjerne med på å inkludere andre som er litt annerledes – dersom de voksne legger til rette for det. Det kan hende du som mor eller far kan vise skolen bildet med det gode eksempelet før skolestart. Men det er selvsagt ikke din jobb å delta i fotosekvensene ved skolen.
Bursdager
Bursdager er noe som ofte blir diskutert på foreldremøter tidlig i barneskolen. Ta dette opp med kontaktlærer tidlig. Her kreves tydelighet fra skolen.
En mor opplevde at skolens rådgiver sa høyt og tydelig på foreldremøte før skolestart: I bursdager er det veldig viktig at alle inviteres (evt alle jentene eller alle guttene, ettersom hvor stor klassen er). Og det er selvsagt veldig viktig at X (eleven med funksjonsnedsettelser) også inviteres.
Vi kommer tilbake med tips til hvordan dere kan få hjelp med tilrettelegging. I begynnelsen er det sikkert fint om en av dere foreldre er med – da blir dere også kjent med de andre foreldrene i klassen, og de vil føle seg tryggere på å ha ditt barn på besøk.
Etterhvert som barna blir større, kan det være litt kjipt å ha «mor eller far på slep». Kanskje noen i klassen kan ta spesielt ansvar for bistand? Evt et søsken – eller en støttekontakt/BPA hvis barnet har det.
Ubehagelige kommentarer
Ikke alle forstår at skolen skal være for alle. Vi har hørt tilfeller der foreldre får høre fra andre at «ditt barn hindrer min ungdom og hele klassen i å lære». Dette er selvfølgelig nokså grusomt å oppleve. Det bør være nulltoleranse for slike kommentarer.
Hvordan du reagerer vil handle mye om hvem du er. Det aller beste er å ta det opp direkte med den det gjelder. Be om en samtale. Si hvordan du opplever en slik kommentar. Men en slik strategi er det ikke alle som makter. Og det er heller ikke alle foreldre det nytter å ta det opp med dessverre. Du skal uansett ikke la en diskriminerende kommentar som dette passere. Dersom du ikke orker å ta det opp med den andre foreldren, er det viktig at du tar det opp med skolen. Spør skolen om hjelp, og oppfordre dem til å arbeide med holdninger.
SAFO kjenner ikke til forskning som viser at barn lærer dårligere ved å lære i samme klasse som elever som lærer saktere, eller i samme klasse med elever de må ta særlig hensyn til. Tvert imot kjenner vi til forskning og annen litteratur som viser at tilrettelegging for elever med funksjonsnedsettelser og lærevansker og et mangfoldig læringsmiljø i skolen kommer alle elevene til gode.
Vanskelige møter og opplevelse av evige «kamper»
Å få til tilrettelegging er som mye annet, krevende for foreldre – litt avhengig av hvor stor tilrettelegging som behøves, og hvem man samarbeider med. Begrepet «heldig med læreren» har en stor kjerne av viktig sannhet. «Heldig mer rektor» er kanskje enda viktigere. Men vi velger dem jo ikke selv. Det er viktig å ta opp ting i tide, og ikke være redd for å være krevende.
Du kjenner barnet ditt best, og skolen skal legge til rette for godt hjem-skole samarbeid. Dette er skolens ansvar (Oppll § 13-3 d). Likevel er det en realitet at mange opplever å slite og bruke tid på klager og vanskelige møter. Ofte er det lurt at begge foreldrene stiller i møter med skolen. Man kan ta ulike «roller» - en er «den vanskelige,» og en «den snille», og man har noen å debriefe med og få ut frustrasjon i etterkant.
Ikke alle er to voksne i familien. Dersom du er alenemor eller -far, kan det være en god idé å ta med en personlig venn, et familiemedlem eller en god fagperson til støtte. Det er det anledning til. Det kan være godt å være to til å lytte, og å diskutere alternative løsninger i etterkant. Men noen enslige foreldre forteller også om hvilken respekt de etter hvert møter når de tar på seg å stille opp på møter og tale sitt funksjonshemmede barns sak alene.
Kjenn dine rettigheter som foresatt og dine barns rettigheter. Sett deg gjerne litt inn i opplæringsloven og spesielt det som gjelder spesialundervisning og hjem- skolesamarbeidet.
Og husk å ta vare på de gode hjelperne. Et julekort og en takk kan være godt å få for de som forstår og stiller opp.
Utflukter og turer
Dersom utflukter og turer er i regi av skolen må skolen tilrettelegge slik at alle kan delta. Skolen skal stille med nødvendig personale. Vær ute i god tid og stå på ditt barns rett til å være med.
EN FORELDREHISTORIE
En mor forteller at hun nesten sa fra seg sykkeltur med overnatting i skogen på vegne av 6. klassingen med Down syndrom. Gutten hennes hadde tandem med helpemotor fra hjelpemiddelsentralen. Men hvordan frakte denne store sykkelen til skogkanten der de skulle starte? Den gikk overhodet ikke an å frakte i bil.
I siste øyeblikk kom mor på å snakke med en av de «gode hjelperne» - en forståelsesfull rådgiver i bydelen. Rådgiveren tipset om «bydelsrusken». Der fikk hun napp umiddelbart. De hyggelige guttene som jobbet i bydelsrusken, hadde en varebil og rampe, og var i tillegg sterke karer. De var glade for å helpe til med et oppdrag utenom det vanlige, og både leverte og hentet den store tandemen i skogkanten.
Mor hadde egentlig ikke lyst å være med på turen selv – det var bare noen av fedrene som skulle følge de andre barna, ingen mødre. Men da bydelsrusken var så hjelpsomme, synes hun ikke hun kunne trekke seg. Det ble en kjempefin tur for alle. De andre foreldrene snakket om dette resten av skoleløpet, og flere av fedrene fikk øynene opp for hva som kreves når man har et barn med funksjonsnedsettelser, og stilte opp på mange nye måter resten av tiden på skolen.
Det kan også hende at turen må legges til et annet sted enn opprinnelig planlagt – dersom en rullestolbruker skal kunne være med. Dette er en liten kostnad å betale for friske elever som har livet fullt av muligheter til turer av mange slag. Skolen har plikt til å tilrettelegge for at alle elevene kan være med på turen. Ikke vær redd for å be skolen formidle at man må ta hensyn til hverandre dersom man skal oppnå et mer inkluderende samfunn for alle.
Leirskole
Mange klasser reiser på leirskole i løpet av 7. klasse. Dette er i regi av skolen og skolen skal stille med nødvendige ressurser slik at alle kan delta. Dette skriver FUG om klasseturer og leirskoler.
Foreldremøter
Skolen er pliktig til å holdeforeldremøte ganske raskt etter at skoleåret har startet. De fleste har også foreldremøter i forkant av skolestart.
Her kan du lese hva FUG sier om gode foreldremøter:
Noen foreldre vil oppleve å ikke føle seg «hjemme» på et slikt møte; diskusjonene angår meg ikke, mitt barn har ikke lekser, barnet mitt er lite sammen med klassen sin osv. Vi tror det er viktig at du melder deg på. Meld deg gjerne inn i FAU. Folk er ofte usikre, og den beste medisinene mot utilsiktet ekskludering som skyldes usikkerhet, er å la andre bli kjent med dere som familie, og vise at deres plass er i skolen og i skolens rådsorganer.
Foreldremøter i videregående skole
Skolen innkaller til foreldremøte om høsten i Vg1 og Vg2 der det informeres om skolen, innholdet i opplæringen, foreldresamarbeid (oppll. §20-4).
I videregående skole er det mange som opplever å skyves litt ut som foresatt.
Et godt tips kan være å finne en rådgiver, rektor, kontaktlærer eller faglærer som du har god kjemi med, å bruke han eller henne som inngang eller rådgiver dersom det er behov. Men husk å fatte deg i korthet og være tydelig, slik at ingen blir overbelastet.
Russetid
Russetiden kan for mange av «våre» være kilde til utenforskap. Noen foreldre har opplevd forventninger om at foreldre skal ta initiativ til russefeiring for elevene på Tilrettelagt Opplæring. Det finnes heldigvis gode eksempler på at elever med særskilte opplæringsbehov blir inkludert i russefeiringen på en god måte.
Fritid og fritidsaktiviteter
Fritid og fritidsaktiviteter er noen som ofte diskuteres blant elever i skoletiden. For mange er dette nok en kilde til utenforskap. Ikke alle kan spille fotball eller delta i kampsport.
De fleste kommuner, idrettslag og andre kulturorganisasjoner har tilbud som kan tilrettelegges slik at akkurat ditt barn kan delta. Fritid for alle kan du lese mer om her.
Det kan søkes om Støttekontakt via helse- og omsorgstjenesten i kommunen slik at akkurat din ungdom kan få en meningsfull fritid med aktiviteter som kan mestres. Du kan lese mer om støttekontakt her.
Språk, alternativ kommunikasjon og kommunikasjonshjelpemidler
Kommunikasjon er en nøkkel til sosial tilhørighet.
Mange barn med kognitive funksjonsnedsettelser kommuniserer dårligere enn deres kognitive ferdigheter skulle tilsi. Trenger barnet ditt ekstra tid, er det viktig at dette blir formidlet til de andre elevene.
Dersom barnet ditt bruker kommunikasjonshjelpemidler, er det viktig at disse er på plass i god tid før skolestart og at opplæring er gitt året før eleven begynner. Ta gjerne kontakt med skolen to år før skolestart om dette. PPT vil kanskje si det er god tid, men det er godt å ha god tid.
Vi har sett så mange eksempler på at utstyr som lyddemping og mikrofoner kommer på plass etter at elevene har begynt. Elevene må lære seg å bruke dette utstyret fra dag en sammen med den funksjonshemmede eleven. Og lærer må være trygg i bruken.
Dersom eleven trenger tegn-til-tale, må lærere og assistent kurses før eleven begynner. Husk at all erfaring tilsier at god bruk av slike hjelpemidler og f eks tilrettelegging for hørselshemmede viser seg å være et gode for alle elevene.
Jeg kan være med på mer enn du tror
Se også den fine filmen Bufdir har laget barns rettigheter. Den viser godt samspill og inkludering. Og som en sier i filmen: "Jeg kan være med på mer enn du tror". Du kan lese mer om FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne på Bufdirs nettsider.