1.4 Spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP)

Skolen vil i mange tilfeller forsøke å tilpasse den ordinær undervisning dersom det ikke er helt klart at eleven har behov for spesialundervisning.

Samarbeid mellom foreldre og skole, et godt læringsmiljø og en undervisningspraksis som tar hensyn til at elevene lærer på ulike måter og i ulikt tempo, kan forebygge vansker og avhjelpe eventuelle vansker når de oppstår.

Utdanningsdirektoratet har flere gode filmer om tilpasset opplæring

Noen elever blir møtt med lave forventninger til læring og får ikke gode nok muligheter til å utvikle seg. Kravene og forventningene må være realistiske, men samtidig ha nok utfordringer, slik at elevene alltid har noe å strekke seg etter.

Retten til spesialundervisning

Dersom eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære tilpassede undervisningen, har han rett til spesialundervisning. Det er frivillig å motta spesialundervisning. Utdanningsdirektoratets veileder Spesialundervisning, gir utdypende informasjon om retten til spesialundervisning.

Spesialundervisning er et enkeltvedtak som kan påklages av eleven/foresatte. Det samme gjelder ikke ordinær tilpasset opplæring.

Det skal utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP) i fagene eleven mottar spesialundervisning i (Oppll. § 5-5).

Eleven må ikke ha en diagnose for å ha rett til spesialundervisning, så behovet skal ikke avvises i mangel på en diagnose. Men diagnose kan være til hjelp når kartlegging skal gjøres og tiltak fastsettes.

Barneombudet har oppsummert retten til spesialundervisning på en lettfattelig måte.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO har laget en god oversikt over veien fram et vedtak om spesialundervisning. Denne finner du i brosjyren "Skolestart - Rettigheter i grunnskolen for funksjonshemmede barn og deres foreldre".

Veien fram til vedtak om spesialundervisning

Nedenfor går vi inn på de enkelte fasene fram til spesialundervisningen kan starte.

Skolen henviser til PPT etter samtykke eller ønske fra foreldrene.

Det vanlige er at skolen, etter å ha gjort sine undersøkelser ber foreldrene om samtykke til å henvise til PPT.

Eleven eller foreldrene til eleven kan også selv kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendig for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning (§ 5-4). Eleven eller foreldrene kan også kreve at det blir utført en sakkyndig vurdering for å fastslå om en elev har rett til spesialundervisning etter § 5-1. Snakk med PP-tjenesten i din kommune om hvordan dere skal gå frem (Mer om PP-tjenesten i kap.1.9.)

I de tilfellene der foreldrene bor hver for seg, er det tilstrekkelig at bostedsforelderen samtykker til at det settes i gang sakkyndig utredning. (Veileder for spesialundervisning pkt. 5.1)

PPT skriver sakkyndig vurdering. (Oppll § 5-3)

Den sakkyndige vurderingen skal være vedtaksgrunnlaget for enkeltvedtaket om spesialundervisning. Den sakkyndige vurderingen kan gjelde for flere år, dersom grunnlaget for spesialundervisning ikke er endret.

Sakkyndig vurdering skal fange opp og vektlegge alle relevante forhold med eleven som har betydning for skoletilbudet. Anbefalingen fra PPT skal være så klar og fullstendig med hensyn til organisering, innhold og omfanget av spesialundervisningen at eleven og/eller foreldrene ikke er i tvil om tilbudet eleven anbefales.

PPT bør ha samtaler både med foreldre og elev, gjøre egne undersøkelser/utredninger og ha tilgang til utredninger fra andre instanser som har kjennskap til eleven før den sakkyndige rapporten skrives.

Les mer om ansvarsfordeling og innholdet i sakkyndig vurdering i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning.

Du må sjekke at sakkyndig vurdering sier noe om:

• undervisning skal gis som ene-undervisning, i liten gruppe eller sammen med klassen
• hvor mange timer skal gis av spesialpedagog
• hvor mange timer skal være med assistent
• hvorvidt de anbefalte timene også dekker tilsyn og støtte i friminuttene

Skolen fatter et enkeltvedtak etter at foreldre har fått uttale seg.

Det er kommunen eller fylkeskommunen (skoleeier) som fatter vedtak om spesialundervisning. I praksis er dette ofte delegert til rektor ved den aktuelle skolen.

Begge foreldre må samtykke til vedtak om å sette igang spesialundervisning. Dette gjelder selv om barnet bor fast hos den ene forelderen. I de tilfellene hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet, er det barneverntjenesten som har kompetanse til å samtykke til sakkyndig vurdering og til enkeltvedtak om spesialundervisning (Oppll §15-6).

Vedtaket bør være i tråd med anbefalingene i den sakkyndige vurderingen. Dersom vedtaket avviker fra anbefalingene i den sakkyndig vurderingen, så må vedtaket gis en selvstendig begrunnelse. (Oppll. § 5-3)

Det regnes som saksbehandlingsfeil dersom vedtaket ikke sier noe om innhold, omfang, organisering og kompetanse. Et standardisert vedtak uten individuelle vurderinger, innebærer også en saksbehandlingsfeil.

Vedtak om spesialundervisning er å regne som et enkeltvedtak. Dersom du ikke er enig i vedtaket eller det avviker fra anbefalinger i sakkyndig vurdering kan du klage, (FVL, forvaltningsloven § 2a og b). Se nærmere om klageadgang ikapittel 1.8.

Skolen skriver en individuell opplæringsplan, IOP

Det er skolen som skriver den individuelle opplæringsplanen (IOPen). Den skal si noe om målene og undervisningsformen i hvert enkelt fag som eleven mottar spesialundervisning i.

En IOP har samme funksjon som læreplanverket men gjelder for kun den eleven IOP’en er utarbeidet for.

Ved skoleårets slutt skrives en årsrapport.

Mer om IOP

IOP er et arbeidsverktøy for skolen/læreren. Alle elever som får spesialundervisning, skal ha en IOP.

IOP skal bygge på enkeltvedtaket om spesialundervisning. Den kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn de som kommer frem av enkeltvedtaket.

IOP skal bidra til å sikre at eleven får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. Hensikten er å utvikle kortfattede og praktiske planer til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen for elever som har spesialundervisning.

Beskrivelser av mål, innhold, arbeidsmåter, vurderingsformer og organisering i en IOP må samordnes med planen for den ordinære opplæringen slik at eleven får et helhetlig opplæringstilbud.

IOP må ikke forveksles med Individuell plan, IP som er en helhetlig plan som er hjemlet i helselovgivningen. IOP kan være en delplan av IP. Du kan lese mer om IP her.

Når skal IOP-en utarbeides?

IOP skal utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. Det kan være aktuelt å begynne dette arbeidet noe før, men planen kan ikke ferdigstilles før et enkeltvedtak om spesialundervisning er fattet.

Det er i strid med opplæringsloven å gi eleven opplæring som innebærer unntak fra læreplanverket uten av det er fattet vedtak om spesialundervisning.

Skolen kan ikke begynne å bruke en IOP overfor en elev før det er fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Dette gjelder også for elever som er under utredning. Det hjelper ikke at foreldrene samtykker til at en foreløpig IOP skal brukes. Dette innebærer at det er i strid med opplæringsloven å gi eleven ene-undervisning før det foreligger et enkeltvedtak som gir skolen hjemmel for å ta eleven ut av klassen/basisgruppen. Unntak kan være å ta en elev ut fra en del av en enkeltstående time, for eksempel for å lese høyt for en lærer.

Det er fortsatt mulig, uten IOP, å tilhøre andre grupper i deler av opplæringen, så lenge elevene tilhører en ordinær klasse/basisgruppe hvor deres behov for sosial tilhørighet og stabilitet blir tatt vare på.

Disse spørsmålene bør drøftes og tas stilling til ved utarbeidelsen av IOP:

• hvilken form bør IOP ha for at det skal bli et godt arbeidsverktøy for læreren?
• hvilken progresjon i opplæringen er det realistisk å legge opp til
• hvordan kan målene i en IOP best mulig ses i sammenheng med målene i planen for ordinær undervisning?
• hvilket innhold skal det legges vekt på for at eleven skal kunne nå målene?
• hvilke arbeidsmåter er det mest hensiktsmessig å legge til rette for når det gjelder denne eleven?
• hva er fordeler og ulemper ved de ulike organisatoriske løsningene for elevens læring?
• i hvilken grad og i hvilke situasjoner er det behov for tilrettelegging i det fysiske miljøet rundt eleven?

Hva en IOP skal inneholde?

Ved organisering av opplæring skal prinsippet om at opplæringen skal være inkluderende, ivareta elevens behov for sosial tilhørighet og stabilitet ligge til grunn. Samtidig må organiseringen ta hensyn til elevens forutsetninger og behov (Oppll §8-2).

Det er viktig å være oppmerksom på at en noen elever har større behov enn andre for et miljø som er preget av struktur, oversikt og forutsigbarhet. Skolen må legge til rette for et læringsmiljø som fremmer trygghet, samspill og kommunikasjon.

Utdanningsdirektoratet har i veilederen Spesialundervisning gått inn på hva en IOP skal inneholde. Vi gjengir noe av dette under.

Tid til spesialundervisning

Det kan være aktuelt å gi en oversikt over hvor mye tid som skal brukes totalt, og hvordan den fordeler seg på ulike organisatoriske løsninger. Det kan for eksempel gjelde

• tid til spesialundervisning totalt
• tid til organisering av spesialundervisningen, for eksempel i klasse med ekstra lærer, i mindre gruppe og/eller ene undervisning.

Fysisk tilrettelegging

For mange elever er det viktig å vurdere behov for tilrettelegging av skolens fysiske miljø, inventar og spesielle læremidler. Det kan blant annet gjelde forhold som ventilasjon, lese-TV, teleslynge, IKT-utstyr og IKT-tilpasninger.

Det kan også være aktuelt med særskilt bistand eller ulike typer direkte hjelp fra fysioterapeut, skolehelsetjeneste, logoped eller andre. Avhengig av elevens behov må skolen vurdere om dette bør omtales i en IOP. Dersom disse tiltakene skal kunne brukes må det gå frem av enkeltvedtaket.

IOP - et arbeidsdokument for skolen

Selv om opplæringsloven presiserer at det skal legges stor vekt på foreldrenes syn ved utarbeidelse av IOP, finnes det ikke et krav om samtykke: Det er altså ikke noe krav i opplæringsloven om at foreldrene/eleven må gi samtykke til IOP. Det er heller ikke nødvendig å signere IOP før skolen kan begynne å bruke den.

IOP er et arbeidsdokument som skolen har utformet på grunnlag av enkeltvedtaket. Dersom enkeltvedtaket ikke blir påklagd av foreldrene/eleven, anses det som at foreldrene/eleven har godtatt innholdet i opplæringstilbudet. Foreldrene/eleven skal imidlertid få en kopi av IOP.

Hvor lang periode skal IOP gjelde for?

Mål i en IOP kan settes for ulike tidsperioder. Det må være samsvar i varigheten mellom enkeltvedtaket og IOP. På kort sikt må det vurderes hvilke mål som gjelder for et opplæringsår, eventuelt for et kortere tidsrom. På lang sikt er det viktig å se målene i sammenheng med hvilken kompetanse det er realistisk at eleven kan klare å opparbeide seg innen avsluttet opplæring.

Mål for opplæringen

Å utarbeide mål i en IOP krever tett samarbeid med læreren i ordinær opplæring. Innholdet må samsvare med enkeltvedtakets vurdering av elevens behov, evner og forutsetninger, beskrivelse av opplæringsmål, omfang, avvik fra læreplanverket eller opplæringsloven.

Målene må være utformet slik at de viser den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide seg i de ulike fagene. Dette må vurderes i de enkelte tilfellene.

Målene kan være på ulike nivåer.
Målene skal være målbare og konkrete: Ikke: «øke lesefarten,» men «lesefart på 80 ord i min.»
Husk at målene kan endres underveis dersom progresjonen går raskere enn forventet.

Klassens mål og ferdigheter skal ligge til grunn også for elever med spesialundervisning. En IOP skal se på hvor det må settes inn særskilte tiltak slik at eleven kan oppnå kompetansemålene, på lik linje med sine medelever i klassen.

Mål knyttet til elever med store funksjonsnedsettelser
Noen elever har behov for mål som forutsetter et alternativt innhold i større deler av opplæringen. Disse målene kan være knyttet til ferdigheter på områder som for eksempel

• egenomsorg (å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse)
• kommunikasjon (å kunne gjøre seg forstått og forstå andre)
• nærhet og samhørighet (å ha kontakt med og tilhørighet til andre mennesker)
• verdsatte sosiale roller
• praktiske ferdigheter
• gjennomtenkte og gode mål for skolefaglig læring

Innholdet i opplæringen

En IOP skal også angi innholdet i opplæringen. Mål og innhold henger nøye sammen, og det er viktig at innholdet utformes på bakgrunn av målene i IOP. Mål og innhold i IOP må ses i forhold til de fagene hvor eleven får spesialundervisning. Det bør også være tydelig at eleven, ut over de fagene som står i IOP, følger den ordinære opplæringen etter læreplanene for fagene.

Innholdet må samordnes med klassens plan for ordinær opplæring.

Hvordan kan skolen legge til rette for et helhetlig skoletilbud for eleven som både deltar i ordinær opplæring og i spesialundervisning?

Det er viktig at eleven får ta del i aktiviteter og arbeidsmåter som gjør at eleven opplever tilhørighet til basisgruppen/klassen både som et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap. På den andre siden må dette avveies mot behovet for å gjøre de tilpasningene og valg som er nødvendige for at eleven skal få et opplæringstilbud i samsvar med sine evner og forutsetninger.

Hva skjer hvis det ikke er samsvar mellom omfanget av spesialundervisning som er fastsatt i enkeltvedtaket, og den faktiske ressursen eleven får?

Skolen skal planlegge og gjennomføre opplæringen til eleven slik at eleven får den spesialundervisningen han eller hun har krav på. Det er viktig at eleven/foreldrene har gjort seg godt kjent med enkeltvedtaket og følger med på hvilket opplæringstilbud eleven faktisk får. Det kan være mange årsaker til at den individuelt tildelte ressursen som eleven har krav på, og den ressursen som eleven faktisk får tildelt, ikke samsvarer.

Det er viktig at skolens praksis samsvarer med enkeltvedtaket. Dersom eleven mister timer, skal dette tas igjen, så langt det er pedagogisk forsvarlig.

Gjennom enkeltvedtaket har eleven fått rett til et minstekrav for at elevens opplæringstilbud skal bli forsvarlig. Hvis noe av denne opplæringen forsvinner, kan det føre til at elevens opplæringstilbud ikke lenger er forsvarlig. Dette fører til at skolen ikke oppfyller sine forpliktelser etter opplæringsloven.

Eleven/foreldrene kan klage til Fylkesmannen dersom spesialundervisningen ikke gjennomføres slik det er fastsatt i enkeltvedtaket.

Foreldrenes rolle og skolens rolle i spesialundervisning

Utdanningsdirektoratet omtaler punktvis skolens rolle og foreldrenes rolle når det gjelder spesialundervisning. Vi gjengir denne rollefordelingen her.

Skolen skal

• sørge for at barnets beste blir ivaretatt
• involvere og spørre deg før de tar avgjørelser som gjelder barnet ditt
• ha samtaler med barnet og foreldrene, og gjøre nødvendige kartlegginger av barnet
• be PP-tjenesten om å gjøre en sakkyndig vurdering hvis du ber om det, og hvis skolen mener at eleven trenger spesialundervisning
• fatte et enkeltvedtak som sier om eleven skal få spesialundervisning eller ikke, og hva spesialundervisningen skal være
• lage en individuell opplæringsplan (IOP)
• gi eleven spesialundervisning slik det er beskrevet i enkeltvedtaket og IOP-en
• lage en skriftlig rapport om spesialundervisningen og utviklingen til eleven en gang i året
• sørge for at du og barnet ditt får veiledning om hva vurdering med og uten karakterer på ungdomsskolen innebærer, før dere bestemmer dere.

Du som er forelder

• kan kreve at skolen undersøker om barnet ditt trenger spesialundervisning
• drøfte din bekymring med PP-tjenesten og skolen før henvisning
• skal bli involvert og si ja før skolen ber PP-tjenesten om å utrede og vurdere barnet ditt
• skal få en skriftlig rapport en gang i året om spesialundervisningen barnet ditt får og en vurdering av hvordan barnet ditt utvikler seg
• kan klage hvis barnet ditt ikke får spesialundervisning
• kan klage på innholdet og gjennomføringen eller organiseringen av spesialundervisningen
• kan bestemme om barnet ditt på ungdomsskolen skal få fritak fra vurdering med karakter i de fagene han eller hun får spesialundervisning

Ressurser

• Utdanningsdirektoratet - Veileder for spesialundervisning
• Utdanningsdirektoratet - Maler for spesialundervisning, også for foreldre
• Opplæringsloven - kapittel 5 om spesialundervisning
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) - Rettighetsbrosjyre om skolestart
• Barneombudet om spesialundervisning til eleven
• NAKU, Norsk kompetansemiljø for utviklingshemming - om oppvekst og utdanning.
• Statped om kombinerte syns og hørselstap
• Foreldreportalen Statped
• Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) om spesialundervisning og IOP
• Statped - veileder om deltakelsesfokusert IOP, mal spesielt tilpasset elever med omfattende og kombinerte lærevansker