1.11 Hjelpemidler

Har ditt barn en funksjonsnedsettelse, kan ofte tekniske hjelpemidler løse praktiske utfordringer i hverdagen.

Det finnes hjelpemidler til bruk hjemme og hjelpemidler som kan gjøre det mulig å være i aktivitet, eller fungere i barnehagen, på skolen eller i arbeidslivet. Det finnes også hjelpemidler for å tilrettelegge bolig. Også støtte til bil defineres innenfor NAVs hjelpemiddelordning.

Hvordan gå fram når du skal søke hjelpemidler

Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke. Hvis du er usikker på hva barnet ditt trenger, er det best å søke råd hos noen som kan hjelpe deg. Du kan ta kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor. Du kan også ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke.

Har ditt barn behov for tilrettelegging eller hjelpemidler på skolen, er det naturlig å ta kontakt med læreren først, men også her kan fagfolk i kommunen og Hjelpemiddelsentralen bistå.

Se informasjon om hjelpemidler på NAV sine nettsider, der du også finner søknadsskjema.

På Norges Handikapforbund sine hjemmesider finner du også mye rettighetsinformasjon om hjelpemidler, blant annet en vanlig framgangsmåte for å skaffe hjelpemidler. Se heftet “Bruk dine rettigheter. Tekniske hjelpemidler.”

Riktig hjelpemiddel på plass første skoledag

Det er viktig at de nødvendige hjelpemidlene er på plass første skoledag. Søkeprosessen må begynne tidlig, slik at alle aktører får gjort sitt, og hjelpemiddelet er på plass første skoledag.

Det finnes mange tekniske løsninger, som også kanskje skolen må bli kjent med før skolestart. Et eksempel som kan ta tid er hvordan skape et godt lydmiljø i skolen for å inkludere elever med hørselshemming.

Mange elever med funksjonsnedsettelser, har hørselsproblemer, og da må det også tilrettelegges tilstrekkelig. Dersom et barn skal kunne lytte ut språklyder, er det vesentlig å høre best mulig. Mange er også svært sensitive for støy.

Elever som bruker høreapparat har som regel behov for at det er installert lydutjevningsanlegg. Mange foreldre kvier seg for å be om dyrt utstyr, og å være “til bry”. De kan trøste seg med at de fleste trives veldig godt i slike klasser, som både har større voksentetthet og bedre arbeidsforhold siden det er mindre småprat og støy i klasserommet.

Det er NAV Hjelpemiddelsentral som har ansvar for å installere anlegget og gi opplæring i bruken, og skolen som er bestiller. De fleste hørselshemmede elevene har kontakt med en audiopedagog som bistår skolen og PPT med dette. Men det kan hende du som forelder må presse på slik at arbeidet kommer igang i tide. Det hørselstekniske utstyret må være på plass før skolestart.

Mange vil også ha behov for hjelpemidler og tilrettelegging knyttet til bevegelse, syn og kognisjon.

Det kan ta lang tid når det trengs bygningsmessige endringer for at elever med funksjonsnedsettelser og hjelpemidler skal kunne delta på lik linje med andre. Dette kan være tiltak for et godt lydmiljø, trinnfri adkomst til skolebygget og kontrastmerking.

Det er kommunen sitt ansvar å sørge for at skolebyggene er universelt utformet, slik at de kan brukes av alle, og i samarbeid med NAV hjelpemiddelsentralen sørge for tilrettelegging og hjelpemidler utover dette.

Oversikt over rettigheter og ordninger

Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede i sitt fylke, og er et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer. Det betyr at læreren til ditt barn eller andre i kommunen kan få bistand ved hjelpemiddelsentralen.

Du kan også som enkeltperson henvende deg til hjelpemiddelsentralen, og her er oversikt over hjelpemiddelsentralene.

Nettstedet nav.no er også en god kilde til informasjon.

Kunnskapsbanken.net

NAV har opprettet «Kunnskapsbanken», som har mye informasjon om hjelpemidler i ulik alder, faser og aktiviteter. Under bolken om Oppvekst, lek og læring finnes informasjon om de ulike mulighetene for hjelpemidler når barnet går på skolen.

Hjelpemiddeldatabasen

Hjelpemiddeldatabasen viser alle typer produkter som kan være aktuelle hjelpemidler, uavhengig av om disse kan gis via det offentlige, eller om brukeren selv må dekke utgiftene. De fleste hjelpemidler som lånes ut fra NAV Hjelpemiddelsentral finner du via hovedinngang på forsiden merket 'Rammeavtaler'. Disse hjelpemidlene dekkes av folketrygden.

Appbiblioteket.no

Appbiblioteket er en nettside fra NAV om bruk av smartteknologi for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nettsiden supplerer det du finner av informasjon på nettsidene overfor. Appbiblioteket gir beskrivelse av apper for smarttelefoner og nettbrett for iOS, Andriod og Windows.

Du kan søke etter apper i søkemotoren, for eksempel søke etter apper for mennesker med synsnedsettelser og kognitive vansker. Appene som beskrives i Appbiblioteket testes om de fungerer med enhetens innebygde bryterstyring og skjermleser. Appbiblioteket har egen Facebookside.

Brukerpass til erfarne hjelpemiddelbrukere

Erfarne hjelpemiddelbrukere som er avhengig av hjelpemidler til daglig, kan få brukerpass av hjelpemiddelsentralen. Brukerpass er ikke en rettighet, men en fullmakt som gir deg mulighet til å velge samarbeidspartner og ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentral og leverandør, eller bruke fagfolk i kommunen.

Både voksne hjelpemiddelbrukere og foreldre med funksjonshemmede barn kan få brukerpass. Med brukerpass kan du også bestille en del enklere hjelpemidler direkte fra sentralen. Les mer om brukerpass på NAVs nettsider.

Kontaktperson til barn og unge

Barn og unge med hjelpemiddelbehov og deres foreldre, skal kunne få en fast kontaktperson ved hjelpemiddelsentralen. Hensikten er å skape en enklere og mer forutsigbar hverdag, med rask behovsavklaring, kortere saksbehandlingstid, god faglig veiledning og aktiv brukermedvirkning.

Kontaktpersonen er koordinator og faglig støttespiller på hjelpemiddelområdet. I samråd med kontaktpersonen kan foreldre/barn velge å gå direkte til ulike samarbeidspartnere for råd og veiledning. Kontaktpersonen skal ha gode kunnskaper om hjelpemidler og løsninger, og har vedtaksmyndighet.

Dobbelt sett med hjelpemidler

Det går an å søke på dobbelt sett med hjelpemidler, uten at dette eksplisitt er uttrykt som en rettighet. Når du likevel kan søke, handler det om å begrunne hvorfor dette er nødvendig og hensiktsmessig. Dette kan gjelde hjelpemidler som både brukes hjemme og på skolen, og det kan være behov for å ha dobbelt sett når barnet bor i flere hjem, hos skilte foreldre.

Når det gjelder funksjonshemmede barn som har foreldre som ikke bor sammen, sier eget NAV-rundskriv at begge foreldrenes hjem må utstyres med hjelpemidler som er nødvendig for at barnet skal kunne fungere i disse hjemmene. Rundskrivet beskriver også hvordan NAV vurderer hjelpemidler ved besøk, ferier, i barnebolig, avlastningshjem m.m.

Alternativ, supplerende kommunikasjon (ASK)

Barn med lite eller ingen tale, kan ha behov for alternativ, og/eller supplerende kommunikasjon (ASK) Eksempler kan være håndtegn, grafiske symboler eller talemaskiner. Kroppslige uttrykk som må tolkes og tillegges mening av andre, er også alternative kommunikasjonsformer.

Valg av alternativ kommunikasjonsform og -middel må gi eleven mulighet til å uttrykke seg her og nå, men skal også kunne benyttes til å utvikle språk og kommunikasjon videre, og passe når eleven er eldre. Valg av kommunikasjonsform er avhengig av språk, kognisjon, motorikk, syn og hørsel. Helse, evne til regulering, våkenhet og oppmerksomhet er også viktige faktorer å ta hensyn til.

NAV hjelpemiddelsentral skal ha kompetanse om ASK, og de kan kontaktes om du lurer om noe på dette feltet. Kunnskapsbanken streamer kurs om ASK som du kan finne på denne lenken.

Skolen skal ha kompetanse på undervisning og tilrettelegging for opplæring, men det vil bare unntaksvis være tilfelle at skolen og foreldre alene har tilstrekkelig kompetanse til å velge riktige kommunikasjonsløsninger. PP-Tjenesten kan gi hjelp til å vurdere hva som kan være egnede kommunikasjonsformer, men erfaringsmessig kan ikke alltid PPT heller alt om ASK.

Det er Statped som har mest kompetanse på ASK, og det er mulig å forhøre seg i Statped om hvordan du best går fram i din sak.

Statped sitt E-læringskurs om ASK

Statped har utviklet en E-læringsressurs om å utvikle og støtte opp om kommunikasjon hos mennesker med forsinket eller manglende talespråk. Målgruppene er brukere av ASK og foreldre, lærere, PPT og annet personale på skolen.

Fra Statped sin SPOT-konferanse 2017, vises hjelpemiddelet Tobi: På Askøy har de lykkes med det som mange kommuner strever med. Brage (13) har ikke verbalspråk og bruker øyestyring for å kommunisere. Noe annet enn full inkludering i ordinær klasse har aldri vært tema. På SPOT 2017 forteller de om hvordan de har jobbet.

Hjelpemidler i nasjonalt sortiment

NAV forhandler med leverandører for å finne fram til hjelpemidler av god kvalitet som dekker behovene. De nasjonale rammeavtalene inneholder de fleste produktene som folketrygden dekker. Oversikt over hvilke dette er finner du i hjelpemiddeldatabasen.

Hvis det er behov for et tilsvarende produkt som ikke er på avtale, er det mulig å søke om dispensasjon. Hvis du ønsker et annet produkt, må du begrunne dette utfra barnets behov. Da er det også lurt å få en fagperson til å bekrefte behovet. Det er likevel ikke sikkert at det spesifikke produktet du ønsker blir utlevert. Du har rett til et hjelpemiddel som dekker det individuelle behovet, og NAV Hjelpemiddelsentral har mulighet til å utlevere et tilsvarende produkt som dekker behovet.

Hjelpemidler eller læremidler? En gråsone

Når eleven har behov for et hjelpemiddel, er det av og til uklart om hjelpemiddelet er et læremiddel som skal dekkes av skolen, eller om det er et teknisk hjelpemiddel som skal dekkes gjennom folketrygden. Forskjellen kan være intensjonen med hjelpemiddelet.

I rundskrivet til § 10-7 i folketrygdloven står det at et hjelpemiddel i utgangspunktet er egnet til direkte å avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt. Et hjelpemiddel er i utgangspunktet utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. Det kan unntaksvis gis støtte til ordinært utstyr.

Gråsonen er ikke foreldrenes oppgave å finne ut av, men det kan være greit å vite om det.
Læremiddel er definert i Forskrift til opplæringsloven, § 17.1

Avgrensing av begrepet hjelpemiddel i folketrygden er definert i NAV-rundskriv R10-07ACD, punkt 1.1.2 avgrenser begrepet hjelpemiddel i folketrygden:

Bruk av robot ved langtids sykefravær

For elever som ikke kan være på skolen på grunn av langvarig sykdom eller skade, kan en robot være til stor nytte. Undervisning ved hjelp av en robot gjør at eleven kan følge med i opplæringen, og kan bidra til at eleven føler sosial tilhørighet med klassen.

Bruk av robot i opplæringen er frivillig både for elevene, skolene og skoleeierne. Det betyr at verken skolen eller skoleeier kan kreve at elever som er borte fra skolen på grunn av langvarig sykdom eller skade, skal bruke robot i opplæringen.

Elever har ikke rett til undervisning ved hjelp av robot, og elever og foreldre kan ikke kreve at skolen skal bruke robot i opplæringen. Du kan lese mer om dette Utdanningsdirektoratets nettsider.

En slik robot kommer ikke inn under folketrygdens ansvar, og NAV informerer om at de ikke dekker slikt utstyr.

AV1 er et eksempel på robot som kan benyttes i klasserommet. Se mer på Statped sine nettsider.

Ressurser

• NAV-rundskriv, R10-07ACD om hjelpemidler i dagliglivet, herunder på skolen, se pkt 3.3.
• NAVs nettside om hvordan søke om hjelpemidler, med søknadsskjema
• NAV-info om hjelpemidler i ulike faser og situasoner - Kunnskapsbasen
• NAV-info om det som finnes av hjelpemidler - Hjelpemiddeldatabasen
• NAV-info om smartteknologi - Appdatabasen
• NAVs informasjon om “brukerpass” for erfarne brukere
• NHFs rettighetshefte om hjelpemidler (pdf)
• Se for øvrig NHFs brosjyreoversikt. Her finner du flere hefter om bolig og hjelpemidler. I flere av heftene finner du nyttige eksempler på løsninger.
• Statped-info om “læremidler, verktøy, tilnærminger og teknologi for å tilrettelegge for utvikling og læring når barn, unge og voksne har særlige opplæringsbehov”
• Statped-info om alternativ supplerende kommunikasjon (ASK)
• Foreldreutvalget for grunnopplæringen FUG-info om tilretteleggingen av skolemiljøet
• Opplæring av barn og unge i helseinstitusjoner.