1.10 Fysisk trening

Noen elever har behov for fysisk trening eller lignende i skoletiden.

Om dette er skolens ansvar eller noe foreldrene må ta ansvar for er avhengig av om dette regnes som en del av opplæringstilbudet eller ikke.

Hvilke rettigheter som utløses i disse tilfellene har med om aktiviteten er i regi av skolen eller ikke. For eksempel, dersom bassengtrening er en tilpasset del av den ordinære svømmeopplæringen og dersom eleven ville hatt behov for "tilpasset" bassengtrening ville opplæringsloven kommet til anvendelse, etter opplæringsloven § 1-3.

Dersom bassengtreningen er anbefalt av PPT som et alternativ til ordinær gym vil det også falle inn under skolens ansvarsområde etter opplæringsloven.

Bassengtrening kan også være en del av en helsetjeneste. For eksempel ved at en fysioterapeut samarbeider med skolen om gym for en elev som trenger dette.

Det kan være et noe uklart skille mellom hva som regnes som opplæring og hva som er helse og omsorgstjenester. Du kan lese nærmere om dette skillet nedenfor.

Terapiriding må henvises fra lege

For å få innvilget terapiriding forutsettes henvisning fra lege. Helfo gir bidrag til terapiridning når visse vilkår er oppfylt se "Forskrift om bidrag til visse helsetjenester" og "Folketrygdloven § 5-22 - Bidrag til spesielle formål" for detaljer. Barn under 16 år betaler uansett ikke egenandeler på behandling i regi av (godkjent) fysioterapeut med driftsavtale. Det betyr at det er ikke kommune som bærer kostnadene men Helfo. Nærmere om regelverk for ridefysioterapi kan du lese på Helfos nettsider.

Tidspunktet for fysioterapi mm.

Det er ingenting i veien for at barnet mottar behandling i skoletiden. Om barnet tas ut av undervisning for behandling skal foreldrene søke om permisjon etter opplæringsloven §2-11.

Forholdet mellom opplæring og helsehjelp

En del tiltak til barn og unge krever tett samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren. I Helsedirektoratets veileder om "Barn og unge med habiliteringsbehov" er dette utdypet. Vi trekker fram noen sentrale momenter nedenfor.

Alle elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringen (ordinær opplæring og /eller spesialundervisning) skal også legges til rette for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med nedsatt funksjonsevne og ved at arbeidsplassene skal tilpasses deres behov. Tilpasninger og hjelp må i noen tilfeller regnes som en del av opplæringen. Når tiltaket ikke faller inn under opplæringslovens virkeområde, kan det være andre kommunale tjenester som er ansvarlig for tiltaket.

PP-tjenesten utreder elevens behov for spesialundervisning. PP-tjenesten har en særlig kompetanse til å vurdere hvilke pedagogiske tiltak som er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Dersom tiltaket er definert som opplæring, er det kommunen eller fylkeskommunen som skoleeier som har ansvar for tiltaket.

Helsehjelp

Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell eller dennes medhjelper.

Alle barn og unge har rett til helsehjelp i den kommunen de oppholder seg i.
Helsehjelp på skolen kan dreie seg om tilrettelegging med hjelpemidler som er nødvendig for elevens funksjon i en undervisningssituasjon, eksempelvis når det søkes om forflytningshjelpemidler, og tilpasning av disse.

Veiledning fra ambulante tjenester til skolens personale, ofte med eleven til stede, er et annet eksempel. Dette kan dreie seg om forebyggende tiltak for elever med utviklingsforstyrrelser. Elever med nedsatt lungefunksjon og immunforsvar kan ha bruk for hostemaskin (cough-assistent) på skolen for å forebygge lungebetennelse og innleggelse i sykehus. Dette utføres av helsepersonell. En fysioterapeut kan i samarbeid med skolens ansatte planlegge tilrettelagte gym-timer for elever med nedsatt funksjonsevne. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) kan, etter samtykke fra eleven og foreldrene, samarbeide med PP-tjenesten og skolen om psykososiale tiltak eller individuell tilpassing av opplæringen.

Dersom nødvendig helsehjelp ikke kan legges utenfor skoletiden, bør behandlingen legges til ulike tidspunkter slik at eleven ikke går glipp av de samme fagene ved hver behandlingstype.

Dersom treningen foregår i annen kommune; hvem bærer kostnader for hva?

Hvis du som forelder kjører barnet ditt til og fra behandlingen, uavhengig om det er i skoletid eller fritid, kan du søke om å få dekket dine reiseutgifter gjennom "pasientreiser", se pasientreiserforskriften. Eksempelvis: kjører du din egen privatbil vil du få dekket 2,5 kroner per kilometer pluss eventuelle utgifter til bom og parkering. Det kan være verdt å merke seg at det krever at reisen er på minimum 10 km for at man skal kunne ha rett på denne kjøregodtgjørelsen. Det er, logisk nok, svært få foreldre som har anledning og ønske om å kjøre eget barn i skoletiden og det kan derfor være aktuelt å heller benytte seg av tilrettelagt transport.

Reise ut av kommunen:

I utgangspunktet dekkes reiseutgifter til fysioterapi i deres egen hjemkommune. Men det finnes unntak: krever behandlingen en godkjent tilleggsutdannelse dekkes reiseutgifter til nærmeste fysioterapeut som har den aktuelle tilleggsutdannelsen. Dette kan være aktuelt i saker som gjelder bassengtrening, terapiridning osv.

Ressurser

• Helsedirektoratet - Barn og unge med habiliteringsbehov - Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand
• Folketrygdloven kapittel 5, stønad ved helsetjenester
• Helfo - Regelverk for ridefysioterapi.
• Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften)