Facebook
Søk

Inkluderende opplæring

Informasjon og tips til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser i skolen.
Sentrale tema
1.1 Hvorfor er inkluderende skole viktig?

1.1 Hvorfor er inkluderende skole viktig?

Norsk skole skal være inkluderende, men i realiteten opplever mange elever at de står utenfor. Grunnen kan være holdninger, kommuneøkonomi eller mangel på kunnskap om inkludering.

SAFO arbeider for at en inkluderende skole skal bli en realitet, og i dette kapittelet vil du finne argumenter for inkludering. Du kan også lese mer om SAFOs syn på inkluderende opplæring flere steder på hjemmesiden vår.

Inkludering innebærer at alle elever, også de som ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte av ordinær opplæring, skal ha tilhørighet til en klasse og ta del i fellesskapet i skolen (Utdanningsdirektoratet).

Inkludering innebærer at alle hører til og tar del i læringsfellesskapet i barnehage, skole og arbeidsliv (Statped).

Komiteen som overvåker Funksjonshemmedekonvensjonen (CRPD) beskriver også inkludering:

“Det er inkludering når hele systemet legges om, med større og mindre endringer i innhold, undervisningsmetoder, tilnærmingsmåter, strukturer og strategier med sikte på å overvinne barrierer og sørge for at alle på det aktuelle alderstrinnet får en undervisning der likeverd og deltakelse står i sentrum, i omgivelser som best ivaretar deres behov og preferanser.

**Det er ikke inkludering å plassere elever og studenter med nedsatt funksjonsevne i vanlige klasser uten samtidig å foreta strukturelle endringer, for eksempel i organisering, læreplaner og undervisnings- og læringsstrategier.”

Inkludering krever altså en aktiv innsats fra skolens side og et utstrakt foreldresamarbeid. Det er ikke nok at elevene med funksjonsnedsettelse går på samme skole som andre barn fra samme område.

Forskjellene er store mellom kommunene, og mellom skolene. Det er nødvendig å jobbe med holdninger og praksis slik at mangfold blir en ressurs, og inkludering en realitet.

Et inkluderende samfunn begynner i skolen

Skolen er en viktig arena både for læring, lek og sosial tilhørighet. Den er også nøkkelen til et inkluderende samfunn i sin helhet. I skoleklassen får vi da møte det mangfoldet vi består av i samfunnet, og det samfunnet vi til sammen utgjør.

I en inkluderende skoleklasse har vi framtidens kommunedirektører, framtidens samfunnsplanleggere, framtidens arbeidsgivere og arbeidstakere, arkitekter og politikere. Fremtidens normer og holdninger dannes i stor grad i samhandlingen mellom barn og unge. I en inkluderende skole lærer alle disse at alle hører til; vi er et mangfold av personer og egenskaper. I en inkluderende skole lærer vi at vi er Lise, Mohammad og Petter – ikke at vi er «dyslektiker», «rullestolbruker» eller «utviklingshemmet».

Hvis vi lager egne skoler for noen, står vi i fare for å signalisere at noen ikke hører til i det store fellesskapet. Framtidens kommunedirektører, samfunnsplanleggere, framtidens arbeidsgivere og arbeidstakere, arkitekter og politikere kan risikere ikke å møte et mangfold av folk en kommune eller et lokalsamfunn må planlegge for. De lærer fra barnsben av at det er både akseptabelt og nødvendig å holde noen utenfor.

Mangel på kunnskap skaper også holdninger. Og en skole som skiller folk, vil ikke skape et samfunn for alle.

Herlaug Hjelmbrekke (Statped) forteller om hvorfor inkludering er viktig og at det går an.

Inkludering er en rett barnet har

Norske lover og regler gir elevene rett til en inkluderende skole:

  • Opplæringsloven
    §1-1 om formålet med opplæringen
    §§ 8-1 og 8-2 om organisering av undervisningen

Norge har også forpliktet seg til en inkluderende skole gjennom en rekke internasjonale avtaler:

Elevene er ulike, men de har samme rett til en inkluderende skole. SAFOs kampanjefilm om #inkluderendeskole

Spesialklasser og «spesialskoler» kan innsnevre valgfrihet

Finnes det en spesialskole eller en forsterket skole i ditt nærområde, kan du bli oppfordret til å la din elev heller søke plass der enn å gå på nærskolen.

Du vil kunne møte mange gode argumenter for å velge spesialklassen; større pedagogtetthet, bedre tilrettelegging, flere likesinnede elever og stor mulighet for å få venner.

Det kan være vanskelig for foreldre å stå imot disse gode argumentene. Dersom det er praksis at nærskolen henviser elever med funksjonsnedsettelser til andre skoler, setter dette foreldrene og elevene i en vanskelig situasjon. Slik praksis er diskriminerende og ikke i tråd med det norske regelverket og internasjonale forpliktelser. Skoleeier har en plikt til å sikre et godt og inkluderende tilbud på nærskolen. Skoleeier har også plikt til å sikre alle elvene et godt skolemiljø.

Inkludering - er det mulig i praksis?

Signhild Skogdal har mange års erfaring som lærer i ungdsomsskole og videregående skole, og reflekterer rundt inkludering i skolen.

Vanskelige valg

Noen foreldre står i svært krevende dilemmaer skviset mellom idealer og realiteter når det gjelder skole. Det kan være foreldre som tror på en inkluderende skole, men opplever å bli henvist til å søke på en annen skole enn nærskolen for å få det tilbudet som er forsvarlig.

Likestillingskampen og kampen for et inkluderende samfunn kan ikke legges på enkeltforeldre eller det enkelte barn. Noen foreldre har sine barn utenfor nærskolen, men jobber aktivt gjennom interessepolitikk for å få et system der alle elever er velkomne i en inkluderende nærskole.

Ressurser

1.2 Hva skal du bli når du blir stor?
1.3 Samarbeidet med skolen
1.4 Spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP)
1.5 Det sosiale
1.6 Skoleskyss
1.7 Skolefritidsordning/tilsyn før og etter skoletid
1.8 Å klage på vedtak
1.9 Viktige aktører sammen med skolen
1.10 Fysisk trening
1.11 Hjelpemidler
1.12 Medisinering i skoletiden og på SFO/AKS
1.13 Ny i Norge?
1.14 Personer å snakke med
Barneskole Ungdomsskole Videregående skole Etter videregående