5. Etter videregående
Ikke alle får mulighet til å studere videre på høyskoler eller universitet, eller gå direkte over i ordinært arbeidsliv etter videregående opplæring.
Derfor er det også her nødvendig å orientere seg om hva som finnes og etterspørre alternativer.
I dette kapittelet får du informasjon om noen muligheter som du kan undersøke videre hvis de er aktuelle.
1. Folkehøyskole
Om skolene
Flere av folkehøyskolene har tilrettelagte linjer for elever som trenger ekstra tilrettelegging (bo- og arbeidstreningslinjer). Her finner du omtale av de ulike folkehøyskolene og hva de tilbyr.
Vær obs på at folkehøyskolene tar inn elever helt frem til skolestart. Det er størst sjanse å få plass dersom du søker før 1. februar.
Du kan gå på folkehøyskole i 2 år dersom du trenger det.
Kostnader og støtte
Ungdommer med nedsatt funksjonsevne kan få ekstra stipend fra Lånekassen.
2. Voksenopplæring (Spesialundervisning for voksne)
Selv om du har fullført både grunnskole og videregående skole kan du ha rett til videre opplæring og ikke minst rett til å vedlikeholde kunnskapen (Oppl § 4A-2). En utdypning av denne rettigheten finnes på Utdanningsdirektoratets regelverkstolkning.
Ett av to krav må være oppfylt:
- Du fikk ikke tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
- Du har et særlig behov for å utvikle og vedlikeholde kunnskapen din i daglige gjøremål, bruk av digitale verktøy, grunnleggende lese- og skriveferdigheter og/eller motorisk trening
Utvikling, læring, kommunikasjon og forståelse kan ta lang tid. Så etter videregående skole kan det være behov for et forlenget skoleløp for å forhindre brudd i utviklingen. Brudd i skoleløpet kan for noen elever føre til brudd og regresjon i utviklingen.
Foreldre med erfaring viser til hvor viktig det er å sette av nok tid til å bli kjent og trygg i nye omgivelser og nye lærere. For noen kan dette være spesielt viktig, for eksempel elever med døvblindhet.
Søknad om spesialundervisning for voksne
Du søker om «spesialundervisning for voksne» hos kommunen din, det varierer fra kommune til kommune hvordan det er organisert. Spesialundervisning for voksne er en individuell rett som kommunen ikke kan redusere pga. økonomi eller ressurser.
Det kreves sakkyndig vurdering fra PPT.
Enkeltvedtak om spesialundervisning
Kommunen som skal fatte et enkeltvedtak om spesialundervisning for voksenopplæringen.
Mer om enkeltvedtak kan du lese om i kapittel 1.5
Individuell opplæringsplan (IOP) skal utarbeides. Ansvaret har leder for voksenopplæringen
Det skal utarbeides en årsrapport
Undervisningen trenger ikke være på «full tid», du kan godt ha jobb eller tilbud om dagaktivitet etter Helse- og omsorgstjenesteloven i tillegg.
Kommunen har ansvar for å stille med nødvendige hjelpemidler for å få utbytte av opplæringen
Du har rett til å bli involvert i hele prosessen
3. Varig tilrettelagt arbeid, VTA i skjermet virksomhet
Siden ansvarsreformen tidlig på 1990-tallet har personer med utviklingshemming vært en viktig målgruppe i dette tiltaket, men også andre grupper omfattes nå av ordningen.
Du må ha innvilget uføretrygd og kunne arbeide sammen med andre der arbeidsleder også har ansvar for minst 5 andre arbeidstakere.
Du får en tidsubegrenset arbeidskontrakt, men kan få permisjon i inntil 6 måneder for å hospitere i annen bedrift.
Hvordan søker du
- Du må ha innvilget uføretrygd, eller forvente å få uføretrygd i nær fremtid
- Din videregående skole kan søke om at du får arbeidspraksis/utplassering på en VTA-bedrift
- Ta kontakt med den aktuelle VTA-bedriften, de kan hjelpe deg videre
- Ta kontakt med din saksbehandler ved ditt lokale NAV-kontor
Les mer om VTA:
- NAV om VTA
- Nasjonal kompetansemiljø om utviklingshemming om VTA
- Forskrift om arbeidsmarkedstiltak, kapittel 14
4. Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, VTAO
Du må ha innvilget uføretrygd men kunne jobbe mer selvstendig i en ordinær bedrift enn det som er kravet i en skjermet VTA-bedrift.
Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor som veileder deg videre i søknadsprosessen.
Det er NAV som oppretter plassen og har ansvaret for oppfølging.
Noen skaffer seg egen arbeidskontrakt med private arbeidsgivere, f. eks. nærbutikken. Både Kiwi og Rema1000 er kjent for å gjøre dette.
Flere private aktører samarbeider med ulike arbeidsgivere om å få personer med nedsatt funksjonsevne (utviklingshemming) inkludert i det ordinære arbeidslivet. Vi nevner bl.a. «Prosjektet Helt med».
5. Kommunalt dagaktivitetstilbud/dagsenter
For noen personer med nedsatt funksjonsevne er det ikke mulig å delta i et ordinært eller tilrettelagt arbeidsliv. Ingen har godt av å sitte hjemme med hendene i fanget og føle seg unyttige, de fleste vil og kan bidra i samfunnet på sin måte.
Mange kommuner tilbyr ulike former for dagaktivitet enten som arbeidslignende aktiviteter eller aktiviteter som skal vedlikeholde eller trene opp “dagliglivets aktiviteter”. Tilbudet skal være individuelt tilrettelagt slik at det tar hensyn til den enkeltes interesser, ferdigheter og dagsform.
I noen kommuner er det godt samarbeid mellom VTA-bedrift og dagtilbud slik at du skal få det tilbudet som passer best for deg.
Søknadsprosess
- Søknad om helse- og omsorgstjeneste, dagtilbud sendes til kommunen din (Helse og omsorgstjenesteloven §3-2)
- Du må mest sannsynlig betale egenandel for tjenesten
- Du får tjenesten innvilget som et enkeltvedtak
- Enkeltvedtaket kan du klage på. Først til kommunen deretter evt. til fylkesmannen
Det kan være nyttig å se på veileder for saksbehandling til helse og omsorgstjenestene pkt 1.3.3 s. 15, om hvordan omsorgstjenesten kan organiseres som dagaktivitet.
6. Funksjonsassistanse i arbeidslivet
Funksjonsassistanse i arbeidslivet gjelder for personer med fysiske funksjonsnedsettelser eller personer med sterkt nedsatt syn. Ordningen skal bidra til at vedkommende kan skaffe seg eller beholde ordinært arbeid. Den skal dekke utgifter til nødvendig, praktisk hjelp i arbeidssituasjoner, og innvilges for et år av gangen.
Søknad sendes til NAV. Kontakt NAV Hjelpemiddelsentral eller NAV-kontoret ditt.
Les mer om funksjonsassistanse.
Ressurser
- NFU - Fokus på overganger mellom ulike skoleslag - Eksempelsamling. Fra videregående skole til arbeid/folkehøgskole s.79-s.91
- Opplæringsloven 4A-2 - Om spesialundervisning for voksne
- Utdanningsdirektoratet veileder om spesialundervisning for voksne
- NAV om varig tilreggelagt arbeid (VTA)
- Nasjonal kompetansemiljø om utviklingshemming - om VTA
- Forskrift om arbeidsmarkedstiltak, kapittel 14
- «Prosjektet Helt med»
- Helse og omsorgstjenesteloven §3-2
- Helsedirektoratet - veileder for saksbehandling til helse og omsorgstjenestene pkt 1.3.3 s. 15, om hvordan omsorgstjenesten kan organiseres som dagaktivitet.
- NAV om funksjonsassistanse
- Statped om overganger
- NTNU: Rapport om overgangen skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming
- Ung.no om tilrettelegging i høyere utdanning.
- Noen å snakke med