2. Barneskolen
Gratulerer, en ny milepæl er nådd. Barnet ditt skal starte på skolen.
Du får gleden av å bli kjent med nye foreldre og barnet skal stifte bekjentskap med nye lærere, assistenter og andre elever. Kanskje kan det virke skremmende for noen. Barnehagen var for mange en trygg plass med forutsigbarhet, kjente fjes og høy voksentetthet.
Med god dialog og godt samarbeid kan man få til tryggheten som skal til for god læring på skolen også. FUG har laget en brosjyre som kan være lur å lese i forberedelse til skolestart. Hvis ditt barn har en funksjonsnedsettelse, gjelder de samme rettighetene og mulighetene som andre barn. I tillegg er det være noen andre rettigheter.
Alle barn har rett og plikt til opplæring fra det kalenderåret de fyller 6 år. Utsatt eller tidligere skolestart krever sakkyndig vurdering fra PPT og skriftlig samtykke fra foreldrene, (oppll §2-1)
I dette kapittelet går vi igjennom noen av de viktigste tingene å huske på før og når barnet begynner på skolen.
Før skolestart
Elever i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen sin (Oppll § 8-1). I god tid før skolestart får foreldre invitasjon til foreldremøte, innskriving og kanskje en førskoledager eller to. I noen kommuner skjer dette allerede høsten før barnet skal begynne på skolen, andre steder et godt stykke ut på våren.
Innskriving skjer ofte i januar, og du blir kalt inn til den skolen barnet sogner til. Førskoledager arrangeres sammen med barnehagen. Snakk gjerne allerede nå om skoleskyss og skolefritidsordning (SFO)
Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Så snakk med den i barnehagen som har ansvaret for dette.
Det er vanskelig å gi et konkret råd om tidspunktet for når foreldrene bør begynne å forbedrede til skolestart. Det kommer an på hvor mye som må ordnes på forhånd. Noen vil si det er lurt å starte et år, andre vil si to år før skolestart. Diskuter dette med dine kontakter i kommunen; Barnehagen, legen og gjerne med PP-tjenesten. Der det er behov for mye tilrettelegging, vil det være nødvendig å begynne tidlig. Her kommer noen momenter som vil påvirke når forberedelsen må starte:
Hva som tar tid
- Skolen må bygges om
Mange skolebygg er gamle og kan ha ulik tilgjengelighet. Få skoler er universelt utformet slik at alle rom og funksjoner kan brukes av alle. Ombygging krever planlegging og tid. - Uteområdet må bygges om
Noen ganger trenger uteområdene endringer slik at elever med funksjonsnedsettelse kan delta. - Skolen mangler kompetanse
Hvis barnet skal lære tegnspråk eller trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan det være nytt for skolen, og ta tid å få på plass. - Skolen mangler hjelpemidler
Før skolestart må alle nødvendige hjelpemidler anskaffes. Skolene følger offentlige regler for anskaffelser og bruker noen ganger mer tid på å skaffe ting enn man skulle tro. - Eleven trenger utredning fra PPT
Det er viktig at eleven har en oppdatert utredning som handler om det som er relevant ved skolestart. Trenger eleven ny utredning? - Eleven trenger legeerklæring (eller andre uttalelser fra fagpersoner)
Noen ganger må eleven dokumentere sine behov før skolen kan starte prosessen med å bygge om, lære opp eller kjøpe inn.
Dette er ikke en uttømmende liste, men ting som kan ta lang tid å få på plass.
Skolens plan for oppstart
Dere kan be skolen om en klar plan for overgangen til skole. Den kan inneholde:
- Hvem er lærer
- Hvem er assistent
- Hvordan tilrettelegges friminuttene
- Hvordan tilrettelegges det for god inkludering
Det kan også være lurt å avtale flere møter mellom dere som foreldre, rektor, lærer og andre relevante personer som assistent og helsesykepleier.
Her er barn ulike. For noen kan det være lurt å gå på besøk på skolen, og få å bli kjent på skoleområdet, møte ansatte på skolen ol. Andre barn kan ha andre behov for forberedelse.
Ta gjerne kontakt med erfarne foreldre som har gjort dette før deg. Dere kan kontakte likepersoner i organisasjonene og be om en likepersonsamtale. Likepersoner har taushetsplikt.
Her er et eksempel på inkludering, også når det gjelder det sosiale:
EN FORELDREHISTORIE
Kari begynte i barnehagen som toåring. Hun var ett av mange barn, og foreldrene var ett av mange foreldrepar.
Gjennom barnehageårene utviklet ikke Karis språk seg likt med de andre barna. Hun fikk spesialpedagogisk hjelp. Barnehagen startet opplæring i tegn-til-tale, både for barna og de voksne.
Kari begynte på skolen sammen med de andre seksåringene. I god tid før hadde foreldre og barnehage innledet samarbeid med skolen slik at mange lærere og assistenter hadde kunnskap om tegn-til-tale.
Første skoledag ble en fin opplevelse for Kari. Lærere og assistenter brukte tegn. Noen av de andre elevene gjorde også det, men ikke alle. Skolen grep tak dette med det samme og sørget for at alle elever lærte seg noe tegn-til-tale.
Kari ble invitert til bursdager sammen med alle andre. Bursdagsbarnets foreldre kunne ikke tegn-til-tale, men det gikk fint ettersom alle de andre barna kunne det.
Kari var en naturlig del av klassen.
Samarbeidet med skolen
Et godt samarbeid kjennetegnes av god dialog og gjensidig respekt. Å avklare forventningene til hverandre er en viktig forutsetning for å få et godt samarbeid.
Selv om ansvaret for samarbeidet er plassert hos skolen, er det viktig at du som forelder viser initiativ og bidrar helt fra starten av.
Dette kan du gjøre:
- Ta initiativ til møte med skolen
- Fortell om ditt barn slik at skolen kan bli godt kjent med behov, ønsker, hva som mestres og hva som ikke mestres
- Tenk langsiktig
- Ha troen på at du kjenner ditt barn best
- Ha forventninger til barnet!
Finn gode måter å utveksle informasjon på, spesielt med tanke på hvordan skoledagen påvirker resten av dagen til barnet. Blir eleven sliten og ikke klarer mer resten av dagen bør skoledagen kanskje justeres.
De beste skolene ser på foreldre som en ressurs, og anerkjenner at det er foreldrene som kjenner barna best.
Ansvarsgruppe
Hvis det er etablert en ansvarsgruppe rundt barnet vil denne også ha en rolle i overgangen til skolestart. Ansvarsgruppas rolle er:
- Samordne tiltakene og planene for et helhetlig og godt tilbud til eleven og familien
- Søke om koordinator som kan avlaste foreldre slik at de slipper å forholde seg til mange ulike aktører
- Avklare og planlegge hvem som har ansvar for hva, hvordan og når
- Invitere andre relevante aktører inn i ansvarsgruppa (barnehage, skole, PPT, helsestasjon, skolehelsetjenesten, fastleger, andre som har utredet eleven)
Turer og utflukter
Det må skilles mellom turer/utflukter som er obligatoriske i skolens regi eller om det er foreldrene selv som arrangerer. Det er lurt å avklare dette med skolen så tidlig som mulig slik at nødvendige ressurser til din elev blir tatt med i planleggingen. Les mer om dette under kapittel 1.5 Det sosiale.
Hvordan avklare retten til spesialundervisning
Barn er heldigvis ulike, noen viser allerede tidlig at de vil trenge tilrettelegging mer eller mindre på alle livets områder, mens hos andre blir ikke tilretteleggingsbehovet oppdaget før langt ut i skoleløpet.
I utgangspunktet er det ikke diagnoser som bestemmer om eleven kan ha rett på spesialundervisning. Det er elevens utbytte av den ordinære undervisningen som utløser denne rettigheten (Oppll § 5-1)
Mange skoler kan bruke tid for å lære å kjenne eleven, for å se om han har utbytte av ordinære tilpassede undervisning eller om han trenger spesialundervisning.
Selv om eleven har hatt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er det ikke selvsagt at han har en rett til dette på skolen.
En sakkyndig vurdering gjelder ofte for flere år, men det er vanlig å utarbeide en ny i overgangen til 5. klasse.
Les gjerne mer om sakkyndig vurdering og veien fram mot en individuell opplæringsplan (IOP) i "Sentrale tema",1.4. kapittel. Du finner også mye informasjon om dette temaet i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning.
Klassetrinnene fram til ungdomsskolen
Den største endringen etter skolestart er overgangen til ungdomsskole, men mye kan endre seg på veien fra 1. til 7. klasse. Det går for eksempel et ganske stort skille mellom småskole- og mellomtrinn. Småskoletrinn regner vi som 1.-4. klasse mens mellomtrinn regnes som 5.-7. trinn.
Gjennom barnetrinnene blir det mer og mer fokus på fag, og man oppdager kanskje at eleven trenger bedre tilrettelagt undervisning.
Kanskje mestrer ikke ditt barn det samme som alle andre hverken faglig på skolen eller sosialt med tanke på fritidsaktiviteter.
Det er viktig at både lærere og foreldre tenker inkludering i klassen selv om eleven har behov for spesialundervisning.
Prøver, tilrettelegging og fritak
Utdanningsdirektoratet har fastsatt et samlet minste timetall for de enkelte elevene. Selv om eleven mottar spesialundervisning skal han motta samme antall timer undervisning som alle andre.
| Trinn | Prøve | Tilrettelegging | Fritak |
|---|---|---|---|
| 1.-4. klasse | Kartleggingsprøve i lesing, regning, engelsk og digitale ferdigheter er laget for å finne elever som trenger ekstra oppfølging. Det finnes både frivillige og obligatoriske kartleggingsprøver. | Skolen skal legge til rette for elever som trenger det. Eleven kan for eksempel gjennomføre prøve alene, i en liten gruppe, eller med ekstra pauser. Det er også utarbeidet egne kartleggingsprøver i punktskriftversjon, og for tegnspråkbrukere. | Rektor kan frita (1) elever med enkeltvedtak om rett til spesialundervisning og (2) elever med rett til språkopplæring for språklige minoriteter. Det er ikke automatikk i fritak, rektor skal gjøre en individuell vurdering sammen med læreren. Rektor fatter deretter et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. |
| 5. klasse | Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og engelsk. Det er obligatorisk for skolene å gjennomføre. | Skolen skal tilstrebe god individuell tilrettelegging, og kan gi utvidet tid til gjennomføring i inntil 30 minutter. Det finnes egne nasjonale prøver med tegnspråk og punktskrift. | Samme som for kartleggingsprøver i 1.-4. klasse. |
| 7. klasse | Elevundersøkelsen gjennomføres i februar-juni og stiller spørsmål om: trivsel, hjem-skole-samarbeid, medvirkning, regler på skolen, trygt miljø, rådgiving, motivasjon, arbeidsforhold, et. Det er obligatorisk for skoler å gjennomføre undersøkelsen for 7. klassinger. 5.-6. klassinger kan inviteres dersom de ønsker det. | I høstsemesteret er det obligatorisk for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen I vårsemesteret er det frivillig for skolene å gjennomføre den. For elevene er det frivillig å svare. Elever med spesial-undervisning kan bli glemt i slike undersøkelser, å det kan være lurt å etterspørre undersøkelsen. | |
Ressurser
- Utdanningsdirektoratet - forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, om overgangen til skole
- Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) - Rettighetsbrosjyre om skolestart
- Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) sine tips til en god skolestart
- Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) om samarbeid hjem-skole
- Statped om overganger
- Utdanningsforbundet, medlemsbladet Spesialpedagogikk: Overgang og skolestart for barn med spesialpedagogiske behov.
- Statped - og kombinerte syns- og hørselstap, døvblindhet
- Statped - Om nedsatt hørsel og overganger
- Statped om barn og unge som er svaksynte - også med overganger (håndbok for PPT)
- NFU - Fokus på overganger mellom ulike skoleslag -Eksempelsamling. Fra barnehage til skole s.1-s.32
- Handikappede Barns Foreldreforeningen: Grunnskolen
- Noen å snakke med