Kvalitet i undervisningen
Alle elever skal sikres opplæring ut fra egne forutsetninger og behov, men slik er det ikke i dag. En stor del av elever som får spesialundervisning får denne av ufaglærte assistenter og uten at det stilles krav om faglig fremgang på samme måte som for andre elever.
I Meld St. 45 Frihet og likeverd vises det til at det på nasjonalt nivå har vært en økning i antall elever som er fritatt fra deltagelse på nasjonale prøver. I tillegg kan elever som får spesialundervisning unntas fra den ordinære læreplanen og få individuelle opplæringsmål jf opplæringslovens § 5-5. Denne muligheten er positiv, men det er utfordrende at elevene da ofte får mål som ikke er knyttet opp til en læreplan i det hele tatt. Det blir dermed vanskeligere å måle fremgangen til elever som får spesialundervisning.
For å sikre god kvalitet på undervisningen må vi:
- Sikre og opprettholde PPT og Statped slik at skoleeier og foreldre har et sted å henvende seg når det er behov for spesialkompetanse i opplæringen
- koble alle elevers opplæring opp mot konkrete læringsmål slik at også elever med spesialundervisning og individuell opplæringsplan får tilbakemelding på faglig fremgang
- øke kompetansen til lærerne om hvordan se den enkelte elevs behov for spesialundervisning og hvordan de skal undervise. En forutsetning for dette er at omfanget av spesialpedagogisk opplæring i lærerutdanningen økes
- styrke andelen spesialpedagogikk i lærerutdanningen
- styrke etter og videreutdanningen for lærere
Organisering av undervisningen
Alle elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen har rett på spesialundervisning. Dette er en rettighet SAFO mener er viktig for at elever med nedsatt funksjonsevne skal få en reell mulighet til å få utbytte av undervisningen.
Ofte svekker organiseringen av undervisningen likestillingen og elevens rett til læringsutbytte.
Flesteparten av elevene som får spesialundervisning får denne utenfor klassefellesskapet. Mange blir også fast plassert i segregerende tilbud, altså egne faste grupper utenfor klassefellesskapet. Dette er gjerne sammen med andre med behov for spesialundervisning, uavhengig av oppfølgingsbehov. På denne måten går disse elevene glipp av sosiale ferdigheter og de får ikke ta del i det sosiale fellesskapet på samme måte som de elevene som ikke får spesialundervisning.
Det er ofte ufaglært undervisingspersonell som har ansvaret for undervisningen. I Meld St. 45 Frihet og likeverd fremgår det at ca 2000 elever får spesialundervisning kun med assistent. Skoleåret 2012-2013 var 4018 elever registrert med fast tilhørighet i avdeling for spesialundervisning. Vi mener denne utviklingen kan medføre mindre inkludering senere i livet, fordi elever med behov for spesialundervisning og elever uten behov for spesialundervisning ikke blir vant til å forholde seg til hverandre. Videre mener vi en inndeling i nivå på bakgrunn av ferdigheter vil kunne ha de samme negative effektene.
Vi mener det i de fleste tilfeller vil det la seg gjøre å ivareta klassetilhørigheten, så lenge læreren får tildelt tilstrekkelig ressurser og også får god opplæring.
For å finne en løsning på utfordringene med organiseringen av undervisningen må man:
- Sikre at alle elever får tilhørighet i nærskolen og i klassen. Slik vil de kunne ta del i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet der de bor.
- øke lærertettheten i klassen slik at alle elever har tilgang på kvalifisert undervisningspersonell
- øke oppmerksomheten rundt kravene til elevenes læringsmiljø for alle elever
- øke oppmerksomheten rundt den enkelte elevs behov for tilrettelegging
- øke den spesialpedagogiske kompetanse på den enkelte skole
- gi PPT bedre rammevilkår slik at de kan ivareta både individuell utredning av eleven og det å gi råd til lærere og skoleledere.