Heller ikke dette statsbudsjettet leverer på saker som er vesentlige for funksjonshemmede. Regjeringen vil ikke inkludere konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk lov. Ei heller vil den sikre universell utforming gjennom å lov- og forskriftsfeste tidsfrister for når samfunnet skal være fysisk utformet til bruk for alle. Fremdeles vil funksjonshemmede bli tvunget inn i bosituasjoner de ikke vil ha eller ønsker, og vi finner ingen virkemidler for å sikre «Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)» som det verktøyet for et selvstendig liv og likestilling som det er tenkt å være. Sist, men ikke minst – skolen vil fremdeles være et instrument for segregering og redusert kunnskapsoverføring for alt for mange av funksjonshemmede elever. Hvorfor tror den avgående Regjeringen at arbeidsgivere vil inkludere når skolen segregerer?
Funksjonshemmede har også Menneskerettigheter
Kvinnene har det og barn har det, men for funksjonshemmede er det tydeligvis ikke aktuelt. Menneskerettsloven inkluderer menneskerettighetene både for kvinner og barn noe som innebærer at konvensjonene i saker der det er motstrid mot norsk rett, så går kvinners og barns menneskerettigheter foran. Den avtroppende Regjeringen synes tydeligvis ikke at funksjonshemmedes menneskerettigheter er like viktige. For menneskerettighetene til funksjonshemmede i Norge settes til side. Kommunenes organisasjon KS sier det rett ut – Funksjonshemmedes menneskerettigheter CRPD er ikke juridisk forpliktende for norske kommuner. Funksjonshemmede underlegges lovstridige vergemål, jmfr Tolga-saken. Mange presses inn i store samlokaliserte boliger som i praksis fungerer som tidligere tiders institusjoner for funksjonshemmede. Beboerne får ikke vurdert tjenester ut fra individuelle behov, men prisgis et kobbel av personer inn og ut i «institusjonene» og må følge institusjonenes rutiner i gjøremål, mobilitet og fritid. Ikke får de transport, ikke BPA og ikke støttekontakt. Alt dette ligger i «institusjonene» og skal fordeles etter «vaktskjema» og personalets vurderinger.
Den fine visjonen om et inkluderende samfunn gjennomsyrer heller ikke norsk skole. I videregående skole ekskluderes 70 % av elever med funksjonsnedsettelse fra ordinært klassemiljø – sosialt og faglig. Alt for mange elever undervises i egne grupper utenfor fellesskapet. Alt for mange funksjonshemmede elever, og da spesielt elever med kognitive funksjonsnedsettelser, plasseres i grupper som konsentrerer seg om vaffelsteking og dagliglivets gjøremål, i stedet for å få undervisning tilpasset egne forutsetninger. Vi finner ingen virkemidler i statsbudsjettet som kan demme opp mot denne segregeringen i videregående skole. Ingen virkemidler for å sikre universell utforming, ingen ekstra ressurser for å bidra til funksjonsmangfold i klassene. Hvordan i alle dager kan Regjeringen forvente at arbeidsgivere som har opplevd at funksjonshemmede elever er segregert i skolen skal tro at funksjonshemmede kan inkluderes i arbeidslivet. Inkludering i samfunnet og i arbeidslivet starter i skolen. Dagens skole er fremtidens arbeidsliv. SAFO krysser fingrene for at ny Regjering leverer.