Inkluderende opplæring

Informasjon og tips til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser i skolen.
Sentrale tema
1.1 Hvorfor er inkluderende skole viktig?

1.2 Hva skal du bli når du blir stor?

1.3 Samarbeidet med skolen

1.3 Samarbeidet med skolen

Samarbeidet mellom skole og foreldre er viktig for eleven.

Hvis ditt barn har en funksjonsnedsettelse, kan foreldrerollen innebære noen flere og andre oppgaver enn for foreldre flest i samarbeidet med skolen. Du skal for eksempel involveres hvis det er behov for å søke om spesialundervisning, søke om hjelpemidler, og/eller i formidling av kontakt med helse- og omsorgstjenesten.

Det er skolen som er den profesjonelle part, og det er skolen som skal legge til rette for et godt samarbeid. Hvis skolen ikke gjør jobben sin, kan det fort bli ganske utmattende å være forelder.

Dessverre forteller mange foreldre at de har en konstant vaktbikkje-funksjon slik at eleven skal få det som han/hun har rett på.

Det finnes ingen fasit på hva som er et godt samarbeid med skolen, da både elever, foreldre, skoler og kommuner er svært så ulike. Likevel ønsker vi å minne om at man kommer langt med gjensidig respekt. Ofte er måten ting sies på, nokså viktig.

Foreldre forteller at de ofte føler seg vanskelige og kravstore i møtet med skolen. Det er det ingen grunn til; alle elever har rett til å lære og foreldre er oftest de som kjenner sitt barn best.

Tips fra erfarne foreldre

Under er noen foreldreerfaringer, en del informasjon og lenker, og noen tips som forhåpentligvis kan bidra i ditt samarbeidet med skolen.

Begynn tidlig

Begynn tidlig å forberede skolestart. Snakk med barnehagen, oppvekstkontoret eller fagseksjonen i kommunen, legen og aller helst også “foreldre som har gått veien før deg” om hva det er lurt å tenke på - og når du begynne planleggingen. Se liste over ting som kan ta tid under kapittel 2 Barneskolen, "Hva som tar tid".

Etablere tillit

Snakk med skolen om hvordan dere som foreldre og skolen best kan samarbeide. Læring og utvikling for ditt barn er et felles mål dere og skolen har. Få avklart hvem som gjør hva i samarbeidet når barnet begynner på skolen.

Del kunnskap som skolen trenger

Foreldrenes kompetanse om barnet er omfattende etter fem til seks år ved skolestart, eller senere i skoleløpet. Du kjenner barnet best. Stol på at du har viktig kunnskap. Spør hvordan du kan få formidlet det du mener skolen trenger å vite, og hvordan du kan bidra til å sikre at dette når fram til alle som skal samarbeide med ditt barn på skolen.

Dette er ikke noen motsetning til å ha respekt for skolens spesielle pedagogiske kompetanse. I kommunikasjon oppstår det likevel ofte misforståelser, og det kan være fornuftig å anerkjenne skolens pedagogiske kompetanse, som kanskje du selv ikke har.

Les om forventningene - og still spørsmål

Det er nyttig å ha lest om hva myndighetene sier om foreldrenes rolle i skolesamarbeidet. Da vet du hva skolen har av føringer og forventninger, og det er det lettere å bli mer konkret i spørsmålene.

Uformelle forventninger handler om «hvordan vi pleier å gjøre det her». Få avklart forventningene dere som foreldre kan ha til skolen, og hvilke forventninger skolen har til dere. Da er det lettere å gå tilbake til utgangspunktet, hvis det skulle oppstå vansker.

For eksempel kan du spørre:

  • Hvor ofte får vi møte med skolen?
  • Hvordan tar jeg kontakt hvis jeg trenger det?
  • Hvordan kan jeg holde meg orientert om mitt barn sin utvikling på skolen?
  • Hvordan får jeg best formidlet nødvendig kunnskap om mitt barn til skolen?
  • Hvordan samarbeider skolen med andre kommunale tjenester?

Ofte kan man føle seg alene i møtet med skolen, derfor er det fullt mulig å ta med en person som du stoler på eller en likeperson fra en av organisasjonene.

Utdanningsdirektoratet har laget en oversikt om skolens rolle og foreldrerollen når det gjelder spesialundervisning.

Respekt for barnets egen mening

Både foreldre og skolen har plikt til å sikre at barnet selv blir hørt. Det er lett å undervurdere barns evne til og behov for å ta egne valg. Dette gjelder spesielt elever med kommunikasjonsvansker og/eller funksjonsnedsettelser. Barnekonvensjonens artikkel 12 sier at barn har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter, og at deres synspunkter skal tillegges behørig vekt.

I henhold til barnekonvensjonens artikkel 3 skal alle handlinger som berører barn ha barnets beste som grunnleggende hensyn.

Tvang

Skolen har ikke lov til å benytte tvang overfor elever. For elever med utviklingshemming som har vedtak om tvangsbruk etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 for å forhindre vesentlig skade, kan tvangsvedtaket opprettholdes i skoletiden. Dette betraktes ikke som en del av skolen, men som en del av helse- og omsorgstjenesten.

Utøvelsen av tvangsvedtak etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 skal gjennomføres av personell fra helse- og omsorgstjenesten. (se rundskrivet i punkt 4.2.3). Helse -og omsorgstjenesteloven gjelder generelt ikke for skolen. Skolen reguleres gjennom opplæringsloven.

Udir har en regelverkstolkning om “Bruk av nødrett og andre inngripende tiltak”

Ressurser

1.4 Spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP)

1.5 Det sosiale

1.6 Skoleskyss

1.7 Skolefritidsordning/tilsyn før og etter skoletid

1.8 Å klage på vedtak

1.9 Viktige aktører sammen med skolen

1.10 Fysisk trening

1.11 Hjelpemidler

1.12 Medisinering i skoletiden og på SFO/AKS

1.13 Ny i Norge?

1.14 Personer å snakke med

Barneskole Ungdomsskole Videregående skole Etter videregående